Anne Lande

  
NYE TEKSTER 2020
Alle tekstene er skrevet av Anne Lande

LIKEVEL ER DU HER    
Nytt album fra Anne Lande desember 2020  


GJENNOM PORTEN
 


gjennom porten, vandre sakte 
som om noe følger meg 
barnålstien gjennom lyngen 
altfor stille, altfor stille 
som om alle sover 
som om alt er over 
 
det var her ved denne porten 
natta var så klar og blå 
noe kommer, noe endres  
altfor tidlig, altfor tidlig 
kommer for å hente 
kan det ikke vente  
 
der på benken satt vi samlet 
om vårt vare ville liv  
Vær forsiktig, ikke ennå   
noe kommer, noe kommer 
som om vi forsvinner 
som om sorgen vinner 

 

HVEM VET  

uten fremtid, bare nå  
ut av tiden, til det blå  
Ingen hinne, ingen hud  
bare stille, hvor er Gud?  
 
sommerdagen synger sterk  
bobler bruser bygger verk  
alt som finnes har den her  
ingen vet hvor mørk den er  

noen maler dagen gul  
andre finner lune skjul  
noen famler i en strøm  
andre danser i en drøm  
 
horn og harpe, salmesang  
finner veier, gang på gang  
dagen er en grønn trompet  
kanskje det er den som vet 

ut av tiden, en gang til  
fanget inn i is og ild  
varme fra en vennlig hånd  
løsne grepet, bli en ånd...? 

 

VINTERISVINDU (overganger) 
 
 
etter et opphold i langsomme rom  
åpnes en dør på klem
 
ingen kan lese den plassen det tar  
ingen kan tiden for hjem  

var det en reise som ventet på deg  
åpent mot himmel og ånd? 
eller et rom i den mørke muld
 
da du ga slipp i min hånd  

fuglene smetter i høstlige kratt 
snakker et språk de forstår
 
samler seg skatter,for verden er rik  
nå, rett før allting forgår  

kom så prins vinter, men ikke for brått  
og ikke med pisker og klør
 
bre dine svale linduker ut 
over de sluknende glør  

stille og stivnet i pakt med natur  
dømt etter ordløse bud  
vinterisvindu har mønster av fjær  
mellom ditt rim - og min hud  
 

KRANSEN 
 
dager og netter, en evig krans 
av nærvær og fravær og regn 
lyset og skyggen din vever meg inn 
lufta er full av tegn 
 
ingenting kan vel forsvinne sånn 
ditt liv og din kamp og ditt smil 
stemmen og pusten din streifer mitt kinn 
drømmer og tro - og tvil 
 
livet ditt finnes i djupe juv 
i toner av mørkeste blått 
sårest er likevel sangen om lys   
din glede og alt som var godt 
 
resten av tiden min på denne jord 
selv om du ikke er her 
holder jeg deg i mitt hjerte og sinn 
evig og inderlig kjær  

 

VENTETID I VINTERROMMET 

glippe der det ikke glippes  
ropene er uten lyd  
melkeland og varme hender  
bildet kaster blanke spyd 

miste det umistelige 
skyggespill på islagt vann 
kulde fra det bleke lyset  
frostrøyk fra et fremmed land 
 
ventetid i vinterrommet  
sorgsang fra en stilnet liv 
lys og skygge rundt et bilde  
nådeløse perspektiv 

*
skyld og sinne, frykt og fare 
vingeblaff og barneblikk 
fuglemat på vinterbrettet  
kalde klør og ømme stikk 

ventetid i vinterrommet 
barnløs mor og fanget far 
før det nye livet er der  
tynne trinn og foten bar 

ventetid i vinterrommet  
rimfrost på et stilnet liv  
lys og skygge rundt et bilde,  
glimt av nye perspektiv 

*
lag på lag av lange dager 
nettene har lukt av savn 
nye ord på sokkelesten  
sirkler rundt en ledig favn

nye dager kommer stille 
rører ved en sliten kropp 
åpner sakte øyeblikket  
hvisker grønt og bærer knopp 

 ventetid mens været vender  
tøvær tiner stivnet liv 
lys og skygge rundt et bilde 
sakte endres perspektiv 

 
 
VINTERBREV 

hvert møte har sin egen livshistorie 
og manuskriptet skrives mens vi går 
det leder veien gjennom fjell og daler 
mens vår og sommer, høst og vinter rår 

et snøfnugg likner aldri noen andre 
det daler fritt og mykt mot kjølig favn 
og stjerner blinker i det hvite teppet 
og holder om vår lengsel og vårt savn 

vi vet at dager kommer med det nye 
en vår vil titte fram igjen med sang 
men ennå kan vi hvile i det stille 
det vakre som var alt for oss en gang 
 

ET STYKJE TEL (Etterklang)  
 
je tusle rundt her og heng med hue  
da smyg ei tone i hugen inn  
så er det der, det je stunde etter  
et varlig drag ved et nakent kinn  

for stadig kjæm du og kviske tel meg  
du er så nær meg, så snill og blid  
og je blir dræge med i minner 
der du høll hæinda mi trygt i di 

hu kjæm telbarsatt den slitne strofa:  
det er så stuslig og stilt her nå 
og ittno ́spelle no'n rolle lenger 
Å ska je gjøra? Henn ska je gå? 

da kling ei tone så varm og djup  
åpne' rom for meg og mi såre sang 
her får je vara  lita  lenge 
mens tona vogge meg mjukt i fang 


ja, tona vogge meg mjukt og lenge 
og tine væg tel et bortglømt læind 
der sorga blir ei lita stjerne  
som varme bringa og åpne hæind  
 
 

VUGGEVISE 
 
sett deg ned 
kvelden slår dagslyset av 
diskrét 
skjenker den sitt blåtonehav 
se en sang 
siver gjennom skyggenes spill 
med solfallfylte strofer 
og mild kveldsbris som hvisker  

og nå 
hviler en dis over alt 
som var 
søtt og godt og bittert og salt 
der i skumringen skimtes  
ny mosaikk 
av nedtonede bilder  
og blikk 

her mellom himmel og jord 
hvor alle de vi kjenner bor 
når de sover 
og maler drømmer 
se, 
alle får regnbue-skrin 
og myrull-koster 
vann og vin 
 
i en sky 
samles drømmene inn 
på ny 
maler alle hvilende sinn 
mens en klar kanne  
fyller farger i spann 
fra stjernehimmelen 
høyt over land


MØRK HIMMEL 

 
når lysene er lave og dagen svinner  
når håpet sitter stille bak gjemte minner 
når mørket finner fram inn til øde dører 
og samler dunkle tanker i tunge bører 

når all protest forstummer og tapet lyser  
blir natta svart og fremmed, mens månen myser 
 
da tusler det ved foten;  
en enkel glede 
et streif av lys i barnesko  
der nederst nede 

*
de mange lange netter der savnet spinner  
sitt garn til vev av vakre og gamle minner 
og veven vokter varsomt sin kjære verden 
og spinner inn sin skaper i spindelferden  

tal mildt til den som vever og la det skinne 
en lykt for den som senker sin mørke hinne 

en liten dans i gresset  
en fugl som kvitrer 
en stille bris i blomstereng  
og dugg som glitrer 

.
kanhende vil med tiden en sorgsang stilne  
og nye liv vil komme og savnet mildne 
de mange råd på veien igjennom tåke 
kan ikke hjelpe alle som ville våke 

tal mildt til den som nøler og la det skinne 
en lykt for den som senker sin mørke hinne 

en stille vind i gresset 
en liten liten stemme 
som nynner på en enkel sang  
nå er du hjemme 

 

MORGENSOLDANS PÅ EI PUTE

morgensoldans på ei pute 
nå åpnes et lysere rom 

dagen i dag er så nær meg  
skålen er endelig tom 

én liten dråpe av purpur 
farger et stille vann  
bekken som bykser i skrenten  
vasker seg lekent i sand - 

*
greinene risper en tegning 
barnåler hvisker i vind  
røttene bader i jorda  
lukten er varm og vil inn 

kanskje er dette en søndag 
kanskje jeg finner en venn 
kanskje en fremmed er slektning  
kanskje jeg smiler igjen 


 GJENSYN

løslatt flyver inn mot kveld  
seile over kjente fjell  
finne inn til lysets sti  
foten lett og hånden fri ..? 

DU HØRE TEL HER  (As yoy are - orig tekst: Red Mitchell)
 
du høre tel her , sett deg ned 
og kæin du sjå det -  får du fred 

 hår ei stjerne, sol og måne 
blikk og blåne, fjord og fjell 
 er del ta natturns rike spell 
og når du kjinne deg forlatt 
er du blå fuggel og toner 
vakre toner i en drøm 

våre liv er en mjuk melodi 
som ei fin fortelling, så varmig og vill 
æilt som summe og ser 
æilting som lengte og ler 
høre tel i vælas store strøm 

og når det veks rundt deg æilt spm gror 
blir det ei endring som skjule spor 
hele væla vende seg langsomt rundt 
I en rytme vi høre tel i 

og når vi miste det vi har så kjært 
kviske et nytt liv nært 
blir tel en vakker melodi 

 I DAG VIL JE HELST ITTE PRATE  (But for now - orig tekst Bob Dorough)  

kæinskje vil du gjinne væta  
mer om henn je kjæm frå
 
og om folka mine, er dom fine - små, hell høgt på strå 
 
folk og fe da je var unge  
blide, rare, æilvorstunge  
dætti får du tidsnok væta  
bære itte nå 
 
for i dag vil je helst itte prate  
æille orda blir høge som fjell  
det je ønske for øss er å vandre  
vara stille som rådyr og lytte  

...en gong tell 


se'a skar vi finn' ut mer om  
du og je er lik 'in'æinn'n  
henn vi var da vi var små  - og fløg på bare ben 
 
og dele æillt om stort og smått  
trist og gæli, lurt og godt
 
fine steller, skumle feller,
 
skrot og porselen 
 
men i dag rekk det lenge å henge  
rundt i heia der trost og sisik syng  
vi kæin sætte øss boms ner i enga  
miila blommer og småkryp  
og markjordbær og lyng 

 
ja, i dag er vi humler og bier
 
mens vi nynne en ny melodi 
uten ord, men den hæindle om æille  
dom som surre og flyg 
og sverme  .. og sæinse   og dæinse.. 



Andre nye tekster
ikke med på albumet - 2 ekstra frittstående sanger utgitt som singler i des 2020

FJELLBLOMST 
 
taus bak glass og teglstein  
tynne tamme trinn  
mens skumringstimen henter lyset inn  

gjennom splintret speil  
en flyktning  
i skyggeland  
med solsorg i sitt sinn - som seiler stille  
over karrig jord  
og speider etter ly der blomster gror  

stille venn som savner skogen  
er selv et hjem  
der lys og blomster bor,  bak glass teglstein


TILBAKEBLIKK

en bølge av bilder av det som har stått meg nær 

en gave i dette å kjenne for alltid 
det som har holdt meg her 

 for dager og kvelder for netter, men aller mest 
for ettermiddagers hverdagslige lyder  
for plikter og hvile og fest 

 for huset som ventet og hentet meg inn i sin ro  
når livet der ute var fremmed og vrient 
og mye jeg ikke forsto 

en far og en mor og en søster og brødre, en flokk 
som viste meg likhet og forskjell og endring 
og punktet der nok er nok 

fortrolige stunder og langsomme vanlige strekk 
med omsorg og brytning i mening og vilje 
og kvelden da all strid gled vekk 

vårt jordsmonn av hverdag ga ro til å vokse og tro  
og mot til å drømme, mens skader og skrammer  
og skrubbsår fikk tid til å gro 

*
 
en bølge av ømhet for bilder fra den gang da 
en gave i livet å kjenne for alltid 
hjemmet jeg kommer fra