HELT NÆR

"Vårt ærend er det stille, det vare og det underfundige, det som ikke alltid er like lett å få øye på.
Det handler om å kunne gå helt nær – og det handler om å oppdage det store i det stille.”
Slik oppsummerer duoen Anne Lande og Per Husby intensjonen bak sin nye CD; HELT NÆR.

HELT NÆR ble lansert 15 mai 2009 på  Litteraturhuset i Oslo, Wergelandsalen
mer her: http://www.litteraturhuset.no/program/2009/05/heltnar.html

Anne Lande, vokal; Per Husby, piano; Konrad Kaspersen, bass; Odd André Elveland, tenorsax.

Tekster og oversettelser av Anne Lande og Alf Prøysen
Musikk av bl.a Per Husby, Kurt Weill, Harold Arlen og Antonio Carlos Jobim

"Vårt ærend er det stille, det vare og det underfundige som ikke alltid er like lett å få øye på. Det handler om å kunne gå helt nær – og det handler om å oppdage det store i det lille".

Slik oppsummerer duoen Anne Lande (vokal) og Per Husby intensjonen bak sin nye CD “Helt Nær”. Det musikalske uttrykket er lavmælt og nært i grenselandet viser/jazz – og alle tekstene fremføres på "Prøysendialekt".

"NORSK TEKSTORKESTER"

Såvel i musikkarrangementer som i lydproduksjon har tekstformidlingen stått i en sentral posisjon – og gruppen vurderte en stund å bruke bandnavnet “Norsk Tekstorkester”.  På repertoaret finnes norske versjoner “I’ve grown accustomed to his face”, “Lost in the stars” og “Over the Rainbow” side om side med et knippe kjente og ukjente Prøysentekster, samt nyskrevet originalstoff av Lande/Husby. På grunn av tekstenes sentrale posisjon, har gruppen valgt å legge presentasjonskonserten for dette CDprosjektet til Litteraturhuset. I konsertversjonen bindes det musikalske stoffet sammen ved hjelp av dikt av Rolf Jacobsen, Hans Børli og Kolbein Falkeid.

Nrk P2 : "Anne Lande har her skrevet teksene sin på på hedmarksdialekt. Dette tilfører uttrykket noe helt eget "

BILDER

I tr åd med tite len “Helt Nær” ledsages CDen av en innstikksbok spesialdesignet av Lande i samarbeid med tegneren Kristin Skrivervik, der detaljer fra Skriverviks vare og filigranspregede arbeider benyttes som omramming og bakgrunn for tekstene.

Mer om samarbeidet med Kristin Skrivervik nederst på denne siden.

KONSERTER

Konsertversjonen av dette repertoaret er tidligere blitt presentert bl.a. under “Poesioasen” ved jazzfestivalen i Kongsberg, ved Nordlysfestivalen i Tromsø,  jazzfestivalen i Trondheim og på Hemnes, visefestivalen i Egersund og litteraturfestivalen i Molde og på Lillehammer
Mer om konserter fremover: se bookingsiden

Pressen  om  HELT NÆR :

VAKKERT - meir enn ei lise av ei album - Anne Lande har verkeleg blitt ei ny stemme musikklandskapet.
Dagsavisen; Roar Helgheim:
“ Eit album du må ha eit hjarte av stein for ikkje å bli glad i, skreiv eg då Per Husby og Anne Lande lanserte albumet «Sakte sanger» i 2006. No kjem ein oppfølgjar i same lågmælte stil, like vakkert, med alle tekstar uansett opphav på Prøysendialekt. Uvant er det å høyre jazzklassikaren «I’ve Grown Accustomed to Her Face» i Anne Landes nye språkdrakt, men eg høyrer ikkje Prøysen snu seg i grava. Han høyrer at det er vakkert gjort, like vakkert som når Lande/Husby framfører Prøysens eigen «Vise for gærne jinter», og med Konrad Kaspersen på bass og den coole saksofontonen til Odd André Elvenes attåt, er dette meir enn ei lise av ei album.Det er så mykje vakker musikk i verda, og venleik forgår ikkje, men det er noko med varleiken i handsaminga av han som skin gjennom på dette albumet, der terapeuten Anne Lande verkeleg har blitt ei ny stemme musikklandskapet. Her får du også «Lost In The Stars» og «Over The Rainbow» i versjonar du aldri har høyrt, ein sprek versjon av Jobims «Brica Nuga Mais» der Elvenes verkeleg går Stan Getz i næringa, attåt kjende og mindre kjende Prøysentekstar og nyskrive originalstoff av Husby og Lande. «Over regnbågån» heiter versjonen av den alltid vakre «Over The Rainbow» som avsluttar albumet, og eit CD-hefte der teiknaren Kristin Skrivervik har medverka til det grafiske resultatet, er prikken over i-en.”


BEFRIENDE - et stille uttrykk som våger å gå helt nær
NRK; P2:
"Det er dramatikken i et stille uttrykk som våger å gå helt nær det det handler om som treffer meg. Anne Landes stemme og evne til å formidle slipper forbi alle forsvar og når rett inn i det innerste rommet. Ved å ikke forstille seg, men bare være musikk. Befriende! "

EI PLATE Å BLI GLAD AV ; OG GLAD I..
Hamar Arbeiderblad; Geir Vestad :
“God tekstbasert visejazz på hedmarksdialekt med stilige arrangementer og lekkert pianospill. Det er en særpreget intensitet over den dempede, dvelende framføringen, ettertenksom og meditativ - men samtidig utforskende og undrende. Også utstyrsmessig er dette blitt en  uvanlig lekker utgivelse, der Kristin Skriverviks varme, tette tegninger bærer det visuelle uttrykket. ... og den som trodde at en ikke kan synge jazz på hedmarksmål, kan tro omatt! “

Anne Lande fra Hamar behersker dette materiellet helt strålende
- sammen med en av Norges beste pianister, Per Husby
Byavisen Lillehammer;; Kyrre Rosenvinge:
“Her kommer oppfølgeren til "Sakte Sanger" som kom for et par/tre år siden. Og som den gangen er dette en plate i grenselandet mellom jazz og viser. Og det går fortsatt sakte for seg, men med noen raske og artige låter innimellom, som for eksempel Alf Prøysens "Vise For Gærne Jinter og et par bossalåter. Det er mye Alf Prøysen her, og det topper seg i en glitrende versjon av kjente "Slipsteinsvælsen". Anne Lande er jo fra Hamar og hun behersker dette materiellet helt strålende sammen med en av Norges beste pianister, Per Husby. Og denne "Prøysendialekten" gjør seg jo veldig godt i musikksammenheng da. Men plata har også andre kvaliteter enn Prøysen. Åpningslåta er en vakker versjon av Lerner og Loewes "I’ve Grown Accustomed To Her Face", en av de kjente låtene fra "My Fair Lady". Anne kaller denne "Umerkelig", men den glir iallfall ikke umerkelig forbi, den sitter som et skudd i all sin enkelhet. For meg er platas høydepunkt låta "Det Hende Je Tenkje", som er en hedmarksk versjon av en av de fineste låtene jeg vet, Kurt Weill og M. Andersons "Lost In The Stars", som Radka Toneff gjorde en strålende versjon av på plata "Fairytales" sammen med pianisten Steve Dobrogosz i 1982. "Telbarsatt" av Husby og Lande er en annen fin låt med glitrende tenorsaksofonspill av Odd Andrè Elveland. Han spiller forøvrig nydelig på hele plata, og sammen med bassisten Konrad Kaspersen gir han plata en fin jazzdimensjon. Etter tre andre nydelige Lande/Husby-låter, avslutter de denne produksjonen med "Over Regnbågån", eller "Over The Rainbow" som opphavsmennene Arlen og Harburg kalte låta si, som jo har blitt en av de aller største standardlåtene noensinne. Glitrende pianospill av Per Husby og fjellstø bass av Konrad Kaspersen. Kristin Skrivervik fra Tylldalen i Tynset står for platecover og bilder ,og vakrere blir det ikke. Vidar Lunden hos Musikkloftet i Oslo er avsvarlig for lyd og den er bare helt super. “



MUSIKK TIL Å BLI GLAD I  - med troverdighet og styringskraft i fremføringene..
Nordlys; Kjell Moe:
“…dette er musikk til å bli glad i. Poesien og den herlige stemningen er viktigst, ..med styringskraft og troverdighet i fremføringene. Plata byr på et uventet, men velkomment gjenhør med tromsøbassisten Konrad Kaspersen, som kan få en til å lure på hvorfor navnet hans ikke høres oftere nå for tiden”



VAKKERT OG INDERLIG IGJEN…
TV2 Nettavisen Tor Hammerø
Anne Lande og Per Husby viste med debuten at de hadde noe å melde. Det har de fortsatt. Per Husby har vært et sentralt navn i norsk jazz og musikkliv siden tidlig på 70-tallet. Både som pianist, komponist, arrangør og orkesterleder har Husby fått mye fortjent anerkjennelse. Det at vi skulle få oppleve ham i stadig stillere landskap derimot, overrasker nok de som kjenner ham en smule. Noe forteller meg at Husbys møte med vokalisten Anne Lande har åpna nye dører for den strengt tatt ikke beskjedne og ikke nødvendigvis stillfarne Husby. Inntil jeg møtte de to med debuten «Sakte sanger» hadde jeg aldri hørt om Lande. Det tok imidlertid bare noen få runder med denne debuten for å skjønne at det var ekte vare vi hadde med å gjøre her. Lande, opprinnelig fra Hamar, viste oss med en gang at forholdet til Alf Prøysen var nært og sterkt. Den nærheten og fascinasjonen tar hun og Husby med seg videre til «Helt nær».   Vi får en rekke kjente, og mindre kjente, Prøysen-tekster og vi får norske versjoner av standardlåtene «I’ve Grown Accustomed to Her Face», «Lost in the Stars» og «Over the Rainbow», samt en portugisisk/norsk-tolkning av en Antonio Carlos Jobim-klassiker – ei fin, herlig blanding med andre ord. Alt er gjort “der nede”, og Landes stemme er tatt opp slik at det høres ut som om hun synger, akkurat ja, helt nært.   De to har invitert med seg tenorsaksofonisten Odd André Elveland – Stan Getz har fått sin norske arvtaker – og bassisten Konrad Kaspersen. Her er det altså ingen trommeslager og det trengs da heller ikke.   Anne Lande og Per Husby har nok en gang gitt oss en flott og vakker tilstandsrapport fra et hyggelig vise- og jazzlandskap.

Anne Lande & co er "HELT NÆR"  - 

TEKSTENS YDMYKE TJENERE

Fra magasinet JAZZNYTT   04   2009 ved Astri Vannebo:

De sier de befinner seg i grenselandet mellom viser og jazz. Vi møtte dem på Jazzfest, og ett er sikkert;
Her stiller instrumentalistene seg respektfullt i skyggen. Her er det teksten som skal fram. Stor stas og et privilegium for en sanger og tekstformidler, mener Anne Lande om det å få samarbeide med jazzmusikere som Per Husby, Konrad Kaspersen og Odd André Elveland. 

LITTERATURHUSET - 
Tidligere hadde vi overvært lanseringen av prosjektet ”Helt nær” som for å understreke tekstens sentrale plass, var lagt til Litteraturhuset i Oslo, hvor budskapet gikk rett i bringa på en fullsatt sal i alle aldere. Siden traff vi gjengen under festivalen i Trondheim. I ettertid har de også gjestet Kongsberg Jazzfestival, og til høsten blir de å høre på flere jazzklubber. Stuerent også i jazzkretser, altså, der de på sitt vis vaker i randsonenmellom ulike stilarter.
- Det er mange språk i musikken. Vi har valgt å forkusere på det tekstlige.

SAMSPILL og DEN GODE KAPELLMESTER
Likevel har hver og en av musikernebidratt sterkt underveisog har en like sterk identitet i fellesproduktet som jeg har. Jeg opplever at de spiller veldig opp mot teksten, sier Anne Lande, og underslår ikke at de også kan ha hatt sine drakamperunderveis i prosjektet, hvor de kan ha vært klart uenige om musikalske veivalg.
- Men neste dag har Per kommet opp med en fjerde løsning, som inkluderer alle de øvrige forslagene.Per er den gode kapellmester, og veldig kreativ i arrangørrollen, sier hun.
Sammen med Per og enkelte andre musikere, utga hun sin første CD, ”Sakte sanger” , for tre år siden, og kalte den da et lite bidrag til å skape motvekt mot all støyen og hastverket i vår bråkete tid.

EI NY STEMME I MUSIKKLANDSKAPET
”Eit album du må ha eit hjarte av stein for ikkje å bli glad i ” skreiv Rooar Helgheim i Dagsavisen den gangen. Tre år senere lar han seg igjen beta: ”Det er så mykje vakker musikk i verda, og venleik forgår ikkje, men det er noko med varleiken i handsaminga av han som skin gjennom på dette albumet, der Anne Lande verkeleg er ei ny stemme i musikklandskapet”. 


MINIMALISTISK - RO
Respekt for teksten
”Helt nær” underlegger seg en nesten salig livsfilosofi, hvor vi oppfordres til å stanse opp, lytte, føle og reflektere. Musikerne ler og sier at det er det som er greia her; å ikke spille mer enn høyst nødvendig. Tekstene er på norsk, og ordene skal fram. Som i ”Det hende je tenkje..”, der hun som Radka Toneff før henne, gjør Kurt Weill og Maxwell Andersons: ”Lost in the Stars”, bare her på herlig hedmarksk!
- Teksten blir som en motor for det vi driver med, beskriver Per og forteller at Anne og han lyttet en del til bl a Nat King Cole i denne prosessen, i forsøket på å knekke koden for musikkledsagende tekstformidling. – Han synger så subtilt rytmisk, og bruker ikke minst pauseneslik at ordene kommer fram på en helt unik måte.
Samtidig er Per klar på at den tilnærmingsmåten de har valgt, bare er én av mange uttrykk innen jazzvokalbegrepet.


PÅ NORSK - fordi jeg liker det 
Fra å gå en smule   motstrøms i den første Cden, er Anne Lande, med sine norske tekster, ganske utlisiktet blitt nærmest hyperaktuell og trendy. Fra at alt må være på engelsk, synes en ny greie å være på gang. En nokså fersk undersøkelse viser at 77 % av befolkningen mener at musikk med norske tekster nå er blitt mer akseptabelt, og at – i alle fall innenfor popmusikken – et økende antall artister plutselig våger å synge på norsk. Gramart – Grammofonartistenes forening – samarbeider nå med Språkrådet for å kartlegge og og styrke norsk språk i populærmusikken Språkrådets mål er at norsk skal brukes i alle deler av samfunnslivetogså i framtida. – og ikke bli tilsidesatt av engelsk. I lys av dette blir jo Anne som rene foregangskvinne å regne!
-Jeg skriver og synger på norsk fordi jeg liker å gjøre det. Jeg kan være meg sjøl. Bildene kommer så nær meg, og jeg får mye større frihet når språket er så kjent for meg, sier hun.


SVART BELTE I VISEKOMP - ordet må få litt fred
Her er mye Prøysen, mye Anne original – og en del oversatt. Per er kapellmester, arrangør og komponist. Og bassisten lokker de ned fra det høye nord. Kaspersen har "svart belte i visekomp", som Per sier. Konrad filosoferer stillferdig over forholdet mellom ord og toner:
- Å spille til ord innebærer å la ordet få leve sitt liv. Ordet må få litt fred. Vi må ikke forstyrre det for mye. Vår oppgave er å bidra til å bære ordet frem, gjennom å skape åpne rom, med plass også for pausene – og ventingen, sier han. Rett mann på rett sted? Konrad er en lite travel bassist, og da ment i verdens mest positive betydning, bekrefter Per.