STINET SANG (a song you’ll never sing)
(tekst anne lande / musikk per husby)
fristen er over over – og lykkehjulet spinn
tida er inne - det kæin bli je som vinn
et kort sekund – høll pusten
og mens du sakker farta - dæinse tall i ring
kæinskje je træff på deg rundt neste sving..
av og tell – har je hell
lykketreff i et spell
lys og gla’ - da du sa - denni sang vil je ha
vi vinn øss en venn
sola dæinse – måner ler
her vil vi vara…
….men så dreies hjulet en gong tell…
dager går – høst og vår
mens je langsomt forstår
inga sang – inga skatt
for du kjæm æiller att
for skjebnehjulet går og går
og tar og gir og rår..
og brått er æillt forbi
og je er fange i
et lite vindpust - stille sang - og poesi
*
ja, skjebnehjulet går og går
og tar og gir og rår…
et vindpust stryk forbi
en liten melodi
en enkel etterklang ta søt melankoli
UMERKELIG (“I’ve grown accustomed to her face” fra My fair Lady)
(norsk tekst: anne lande)
bære en lit'n bagatell
helt uta ståk og strev - og spell
det gjekk umerkelig og nett
et smil, et blonk - så lett
du kom åt mej - og gjekk din vej
det spelle inga rolle nå
det må du endelig forstå
je har belage mej på detti
je er itte sår hell sur
je er da mesta letta - for je trivs itte i bur
så gøtt og fredlig det ska bli
så gøtt å vara fri
når detti er forbi
*
her er det stilt og rent og fritt
nå kæin je samle mej om mitt
det gjekk umerkelig og lett
og vægen vart så rett
je undres på - henn du er nå..
du var så stri og sta og vrang
og kunne krangle dagen lang
nå slæpp je bråket ditt og rotet ditt
for plassen din er tom
livet rusle videre - je har mitt ege' rom
men åffer lure je sånn på
henn du er nå -
og åffer væla vart så grå
DET HENDE JE TENKJE (”lost in the stars” fra lost in the stars)
(norsk tekst anne lande)
før Skaperen laga sjø og læind
låg en stjernehau i hass digre hæind
og dom rann milla fingra som korn ta sæind
da ei lita stjerne forsvæin.
og Vårherre lette i mørke natt
etter vesle stjerna - den lille skatt.
da hæin endeli’ fæinn’a, så love hæin att
’n sku passe på ’a nå
Ja, en menneskje - hæim kæin finn seg i
litt motgang, skyer og mørketi’
om bare Skaperen følje me’
høll’n lunt i hæinda si
nå har je traske i natt og dag
tell aua verke og tanka gnag
for det hende je tenkje at vi er forlatt
at Skaperen glømme si stjerne att
og vi driv i ensomme natt
stjernevei –
glømt ta deg –
gjinna mørke lei –
sveve rundt i ensomme natt
TELBARSATT
(tekst anne lande/musikk per husby)
lån meg mitt hjerte telbarsatt
den delen som du ennå har
og la meg få gi det ei tone
som tegn på det engong som var
din lek med mitt mjukete mjuke
er over for nå blir jeg fri
og kjølig og verdig vil møte'
for deg og meg heretter bli
je grudde og kvidde meg lenge
fordi je så væl kunne sjå
at når denni dæinsen er over
så ville vi begge to gå
å gjør det øss tell- å var vitsen
med vægstykje sammen med deg
når itt'no vesentlig mangle
når du dræg i væg uten meg
*
berre ei lita stund nå
så glir også detti avsted
akkurat nå er det stille
for hjerte mitt kvile i fred
MOTLYS
avdekke varsomt
flerr ikke opp
alt som er under
er blødende kropp
lån meg litt vinter
kjøl ned min fukt
legg hyasinter
over min fukt
*
så er alt stille
ensomt
og rett
ikke mer ville
se og bli sett
